20. oktober 2016 påsto lokalpolitikeren at hun «måtte» gå til sak for omsorg for et av sine barn, fordi far skulle ha nektet henne samvær. Sannheten er at hun selv stanset samværet, og fortalte verden om sitt privatliv 8. april 2015 via Facebook. Så politianmeldte Irene Hov meg for at hun ikke lenger hadde samvær med barnet!
«De siste to årene hun (altså jeg, min kommentar) brukt fornærmedes eksmann som informant. Han forteller og deler ut taushetsbelagt informasjon om fornærmede, som mistenkte da publiserer på sosiale medier. På grunn av mistenkte har samarbeidet mellom fornærmede og hennes eksmann gått helt i lås. Og på grunn av dette skal de møtes i retten i en omsorgskonflikt»
(Irene Hovs anmeldelse, 17.01.2017)
«Hun er spesielt opptatt av min eksmann, mine barn og barnevern. Hun har for tiden tett samarbeid med min eksmann som utleverer dokumenter fra den pågående rettssaken om omsorgen for min yngste sønn. Hun er veldig intens og jeg er opplyst om at hun er like ivrig med å kontakte min eksmann og provosere han med påstander om at jeg stadig utleverer han offentlig.»
(Irene Hov i vedlegg til anmeldelse, 17.01.2017)
Her er Irene Hovs Facebook-innlegg fra 20. oktober 2016, tre måneder før hun snudde saken på hodet enda en gang, og innga anmeldelse med blant annet ovenstående påstander om meg. Som man ser, har hun hatt en annen virkelighetsfremstilling tidligere. Siden politiet nekter å etterforske, ser jeg dette som min eneste mulighet til å komme til orde, og dokumentere hvor omfattende Hovs usannheter om meg er.
Mine kommentarer i blått og kursiv.
Irene Hov om samvær og Kristin Bruun 20. oktober 2016
Irene Hov
·
Vært hos fysioterapeuten i dag. Han bruker vakuum på ryggen og skuldrene. Han sier bindevev og muskler er klistret sammen. Det må dras fra hverandre så de minste kapillærene eksploderer. Det er utrolig vondt.
Fysioterapeut sier at kroppen min har levd i høy beredskap i flere år. At selv om jeg er rolig og avbalansert, så er kroppen sint. Nærmest rasende.
Irene Hovs temperamentet er velkjent. 06.06.2018 siterte hun psykiater Roar Falkum på sjikanebloggen:
«Det synes som om Irene Hov i enkelte situasjoner kan ha et heftig temperament.»
Hun skriver videre:
«Det er allikevel stadfestet av Willoch at jeg har et «ukontrollert raseri i utallige skriverier uten at noen noensinne har sett eller hørt det. Det er kun far som har sagt det.»
Jeg støtter påstanden om ukontrollert raseri fullt ut, etter å ha hatt henne etter meg siden 2010. Det ble også observert et par episoder i forbindelse med rettsmøter på nyåret i 2018, med høylytte raseriutbrudd i full offentlighet.
Så sier han at jeg må avlaste meg selv. Gi slipp på noen oppgaver. Jeg må ta fri.
Ja… Carry me home…
Ingenting jeg ønsker mer enn bruke livet mitt på noe annet enn dette.
Men – hvem skal gjøre det da? Ingen gjør det, hvis ikke jeg gjør det. Hvis det skjer, så er det utfallet enda mer slitsomt å tenke på.
Siden juli 2014 har jeg vært i en rettssak kontinuerlig. Uten pause.
Først stalkeren som saksøkte meg for erstatning for tapt omdømme. Det varte i nesten halvannet år. Deretter måtte jeg gå til omsorgsak om mitt yngste barn for å få slutt på samværsabotasje.
Det hadde pågått i seks mnd. Først etter at jeg sendte saken til retten opphørte det. Den saken har holdt på siden september 2015. Neste rettsmøte er snart.
Kommentar: Irene Hov får selv korrigere usannhetene sine i det følgende. 8. april 2015 skrev hun nedenstående, hvor hun selv stanset samværet med barnet. Påstandene om hva far har anklaget henne for, kan snus rundt. Hun har skrevet noen sider om far på Facebook, og i diverse nettfora. Anklagene er grove og usanne. Til å begynne med etterforsket politiet anklagene, og far ble frikjent for alle.
Irene Hov skriver videre:
Stalkeren, som jeg vant rettssaken mot, er blitt venn med far. Nå utveksles informasjon og dokumenter fra barnefordelingssaken av far til stalkeren som igjen offentliggjør informasjonen og sender rundt taushetsbelagte dokumenter fra rettssaken i eposter til mange mennesker. Og til meg.
Korrigering: å sende Irene Hov barnevernets beslutning fra 2012, er ikke å «sende rundt» eller «offentliggjøre». Dokumentet er ikke til Hovs fordel. Ikke mange hadde gått til sak om omsorg med dette, og en samværsdom fra 2008 (som Irene Hov selv har publisert 30.06.2018) i bagasjen.
Det er hets og sjikane daglig.
Jeg skal knuses for enhver pris.
Jeg har skrevet noen mailer til Irene Hov i 2016 om at jeg ønsker meg et liv uten Irene Hov, da politiet ikke ville behandle anmeldelsene mine, og ikke registrerte dem. Irene Hov har publisert hver eneste, så det er tydelig at hun synes meldingene hvor jeg ber henne ha seg til helvete ut av livet mitt, og la meg være i fred, er helt forferdelige.
Viser noen her, som Irene Hov republiserte i 2018:
Det er ikke noe jeg kan velge bort av dette.
Joda, Irene Hov kan bare slutte å skrive sjikanen sin av oss som har forlatt henne. Det er faktisk alt som skal til for å avvikle de talløse konfliktene hun har. Hun kan også møte i Konfliktrådet.
Hun kan slutte å saksøke barnefedre for omsorgen som hun har fylt en hel blogg om at barnevernet mener hun ikke har evne til å gi, så barnet vil – om domstolen skulle gjøre så feil og gi henne medhold, bli tatt av barnevernet etterpå. Dokumentet som jeg skal ha offentliggjort og sendt rundt, og som jeg har sendt tilbake til Irene Hov, bekrefter dette.
Irene Hov skriver videre:
Hvis du ikke gir deg så vil ikke kroppen din mer sa fysioterapeuten.
Hjertet, nyre og lever har ikke krefter til å beskytte deg mer hvis du fortsetter.
Alt har en slutt.
Det er snart ferdig. Det positive er at nå ser jeg iallefall enden på det. 
😊 Og jeg kommer til å holde ut. Uten tvil.
Men hva med barnet? Hva med samværet med barnet?
Din kommentar: