Irene Hovs narrativ er at hun blir forfulgt av meg. Hun forfølger også sin eks-mann og en psykolog som ga en grundig utredning av henne i 2008. De to andre anklages ikke for å forfølge henne, de har bare – i likhet med meg – kritisert henne for det alle kritiserer henne for. Ondskap, konfliktvilje, måten hun behandler oss og andre på.
Irene Hov, Hilde Ottesen og Aud Kristiansen mener at jeg ikke hadde et forhold til Walid al-Kubaisi, og har tillatt seg å bedømme forholdet i det offentlige rom, til tross for at Irene Hov er ilagt enda et besøksforbud fra 16.06 til 06.12.2018, og er idømt tre års kontaktforbud, som skulle ha regulert hennes omtale av sitt hovedoffer.
Dette er langt over grensen for ondskap.
Sjikanen fortsatte i innlegg etter innlegg på Irene Hovs vegg, til tross for at Irene Hov var ilagt det tredje besøksforbudet.
Tråden er gjengitt i sin helhet, kommentarer i kursiv og denne fargen.
Irene Hov bryter besøksforbud mot Bruun 06.08.2018
Den «etterlatte» sørger. Og vil gjerne at folk slutter å kritisere hennes straffbare handlinger. Sorg må gå foran..

Kommentarer
Og kan du egentlig klandre folk?
Vi er møkk lei av all dritten du slenger mot alle og enhver, så hvordan kan du forvente at du skal ha det bedre?
Og jeg tviler sterkt på om vedkommende som er gått bort ville egentlig kategorisert deg som nær og kjær, rett og slett for den ondheten du slenger rundt deg.
Irene Hov forsøkte flere ganger å bli Facebook-venn med al-Kubaisi, som avviste samtlige forespørsler.Hun meldte seg også inn i en gruppe hvor hun hadde sett at Bruun var aktiv.Det er et kjent problem at Irene Hov oppsøker Bruuns kontakter og nettverk, og særlig dem som er positive til Bruun. Irene Hov «informerer» dem om Bruun, som hun i andre sammenhenger avviser at hun kjenner.

Hun viser en alvorlig empatisk svikt ved sin manglende forståelse av sammenhenger mellom det hun ytrer, og de følelsemessige reaksjonene dette vekker i andre».
Hetsgjengen har holdt det gående i flere innlegg, hvor de demonstrerer sin vilje til å forfølge, skade og plage det Irene Hov omtaler som «tilfeldig forbipasserende mennesker», som Irene Hov skriver at hun ikke en gang kjenner.
Det er bemerkelsesverdig at Irene Hov skriver så mye om Bruun, samtidig som hun bedyrer at hun ikke kjenner Bruun, før hun forteller usannheter om at hun har hjulpet Bruun, som skal ha grått på telefonen til Irene Hov.
Den dagen noen er blitt hjulpet av Irene Hov, har neppe kommet og gått enda.
Her er flere smakebiter fra forfølgelsen av Bruun, som viser hetsgjengens ondskap som bringer tankene til sadisme og psykopati. De gir seg ikke, uansett om ofrene til slutt snakker om at konsekvensene er så alvorlige at de vurderer å ta sitt eget liv. Snarere tvert imot, det ser ut til å stimulere denne gjengen. Ikke noe er så gøy for dem, som når de klarer å plage livet av sine ofre, tydeligvis.







Din kommentar: