Netthets

Høsten 2011 anmeldte Irene Hov meg for å ha stjålet kjæresten hennes ved å skrive om min profil på en nettdatingside, til å «passe hans 100%». Senere har Irene Hov påstått at jeg lyver på meg fantasiforhold til «forbipasserende kjendiser», om jeg ikke «kaster meg over» webmasteren i NORM fordi han var webmaster i NORM.

(NORM – Norsk organisasjon for rettferdighet og menneskerettigheter – var forløperen til det som ble kjent som Rettssikkerhetsgruppen til Ulf Leirstein, og som han avviklet under et intervju med TV2 etter fire måneders spetakkel.)

Til tross for at Irene Hov har skaffet seg oversikt over det meste i mitt (privat-)liv og offentliggjort dette, enten det er min private korrespondanse med min egen far i en konflikt fra 2009, mine private møter om og med andre enn henne, mine private telefonsamtaler og meldinger til andre, så forfølger jeg henne, påstår hun. Hun er veldig, veldig forfulgt av meg, skriver hun, fordi jeg i syv år har skrevet:

– HA DEG UT AV LIVET MITT, IRENE HOV!

I Irene Hovs verden er dette forfølgelse. Derfor er hun dømt for to av de da atten innleggene i sjikanebloggen om meg, og en drøss av Twitter- og Facebook-meldinger om meg, for offentliggjøring av min adresse, og for kontakt med min arbeidsgiver.
Hun er også stadig ilagt besøksforbud mot meg. Det hindrer henne ikke i å skrive om meg, og publisere alt jeg skriver.

Irene Hov har flere ganger avvist at hun anmeldte meg for tyveri av den angivelige kjæresten, som opplyste at han var singel. Saken ble henlagt uten etterforskning: det var ikke grunnlag for å etterforske sprøytet til den sjalu Irene Hov. Men først henla hennes venn, politiinspektør Jens Elsebutangen anmeldelsen for kjærestetyveri fordi jeg måtte antas å ha vært utilregnelig på gjerningstidspunktet. Jeg har ikke truffet mannen fysisk, så dette er godt gjort av Follopolitiet!

La oss vende tilbake til anmeldelsen for kjærestetyveri via nettdatingside. Øverst ser du den angivelig stjålne kjærestens datingprofil.

Kjærestetyveriet via nettdatingside

Den angivelig stjålne kjæresten skrev at han var singel, og at jeg hadde best «match» med ham. Litt trist for oss begge at Irene Hov anså ham som «sin».
Dagen etter mailen fra den angivelige kjæresten, skrev Irene Hov hos en Facebook-venn:

Kunne tenke meg et toalettpapir med små søte bilder av Kristin Bruun og Jannike Willoch. Kristin Bruun er helt på sjekker’n om dagen – prøvd seg på kjæresten min – lurer på om samborene hennes vet det? Hadde uansett vært en drøm med slikt toalett papir.
Irene Hov, 23.02.2011

Irene Hov fikk svar fra sine venner.
– Send Marius  på henne, han vet hvordan sånne skal tas, foreslo en Bente Cederborg. Sidens eier syntes åpenbart dette var morsomt.

Jeg ble ganske irritert på Hovs angivelige kjæreste, som hadde eksponert meg for Irene Hov. De fleste som har vært borti henne og som har valgt henne bort, ligger så lavt i terrenget som mulig for å unngå hennes «radar». Irene Hov går nemlig aldri over.

Jeg kontaktet ham derfor dagen etter:

Den angivelige kjæresten svarte med noen meldinger som åpenbart var diktert av Irene, og hvor han «informerte» meg om henne. Jeg avviste informasjonen: når jeg ønsker meg et liv uten Irene Hov,  ønsker jeg ikke å vite noe om henne og hennes private forhold, og var klar på dette.

Han ga seg ikke, men fortalte at hun var en veldig god mor og mye annet jeg forsto at det var viktig for Irene Hov at jeg skulle tro. Siden jeg satt med dokumentasjon av de mange barneverns- og barnefordelingssakene, hadde jeg min egen oppfatning av saken.

For å vise at jeg aldri har lagt meg etter kjærester eller noe annet som Irene Hov måtte mene hun eier, sendte jeg henne til slutt hele korrespondansen.
Jeg er kjent for å være uredd, men Irene Hov er besatt av hevngjerrighet, og er en kjent stalker. Hun skal også  ha sendt torpedo på folk.

Jeg anser Irene Hov som så farlig sprø, at jeg strekker meg langt for å unngå henne.

Irene Hov svarte pent 14. mars 2011:

Takk for informasjon.
Dette var nytt for meg, men ikke overraskende. Dette bekrefter bare noe jeg lenge har hatt mistanke om.

Jeg kjenner meg ikke igjen i hvordan (angivelig kjæreste) beskriver vårt forhold – noe vi hadde både i fjor sommer og nå, når du tok kontakt med han på Q500.
(Det var han som matchet meg daglig, men siden Irene Hov opplever det som et nederlag, måtte hun vri det til at jeg hadde kontaktet ham. Red.)

Du er nok ikke den eneste kvinnen som er utsatt for dette. Jeg ba ikke om info om kontakten mellom dere, den ble servert meg av (den single kjæresten) helt uoppfordret – en uke etter, og på et tidspunkt vi fremdeles var sammen.
(Kontakten oppsto 19. februar, 23. februar skrev hun det på nett, og så skrev hun at mannen som fremstilte seg som singel på en nettdatingside, samtidig var hennes kjæreste! Red.)
Jeg har ikke tenkt å bruke dette til  noe i det offentlige rom.

Jeg har stor medfølelse med mine medsøstre som blir utsatt for et slikt bedrag. Det er helt umulig å forsvare seg mot slikt.
Jeg legger saken død og nevner ikke mer om det.

Med vennlig hilsen
Irene Hov

Åtte måneder senere innga hun nedenstående anmeldelse for tyveri av kjæreste via «en «død» profil». Som man ser, var mannen svært aktiv.

Anmeldelse for kjærestetyveri

21.10.2011 kl. 15:22
Til: Kai Jørand Snipstad, Jens Elsebutangen
Emne: anmeldelse av Kristin Bruun nr 2

ANMELDELSE AV KRISTIN B BRUUN FOR PERSONFORFØLGELSE MED BEGJÆRING OM PÅTALE OG BEGJØRING OM KONTAKT OG BESØKSFORBUD.

HASTER!

Kristin Bruun fikk tak i kontakt informasjon om hvem som var min kjæreste, av min tidligere assistent, (assistent II), lenge etter at jeg brøt kontakten med henne.

Hun figurerte i de samme diskusjonsfora som meg på sosiale medier, og vi hadde en rekke felles venner, deltok i flere støttegrupper osv. Ingen steder på internett ble det lagt ut info om mitt forhold til denne mannen – (navn) – annet enn at han var en av flere hundre på min venneliste.

Kommentar: Irenes interesse for mannen fremgikk av hennes åpne Facebook-profil, se skjermdump:

Den første kontakten hun tok med (ham) var i forbindelse med hennes anmeldelse mot meg i april 2010.

Her skriver hun et trusselbrev om at hun er opplyst om at (han) – gjennom sitt arbeid (konsulent direktør i (firma)) – utleverte sensitive opplysninger til meg.
Hun krever en redegjørelse for dette (?), og hevder det er knyttet bekymring til hans oppførsel….

Kommentar: 05.12.2015 publiserer Irene Hov beviset på at hun løy for politiet. Man ser at hennes virkelighetsfremstilling avviker fra det som kan dokumenteres:

Neste kontakt hun tar med (stjålen kjæreste) er via en «død» profil han hadde på et nett dating sted kalt Q500, (i følge han selv) Profilen hans var ikke aktiv, og bildet han brukte var samme som han brukte på Facebook. Dette var februar 2011.

Kommentar: «kjæresten» «matchet»  meg gang på gang. Jeg visste ikke hvem mannen var, men ble lattermild av de mange «matchingene» som var for å se hvordan man passet sammen.
Dagen etter den avbildede matchingen gikk Irene Hov  ut på nett med påstand om at jeg hadde lagt seg etter den angivelige  kjæresten. En kvinne svarte:
«Du får sende Marius på henne, han vet hvordan sånne skal tas irene 😉«

Kristin Bruun lager mest sannsynlig en falsk profil, og studerer hans profil, for deretter å skrive om sin egen til å passe hans 100%. Systemet fanger opp dette og melder fra om at det finnes personer som matcher deg meget bra.

Kommentar: dette tyder på at Irene Hov har paranoide vrangforestillinger.

Hun tar kontakt, og etter 2. mail oppdager (mannen) at det er Bruun, og forsøker å avslutte korrespondansen.

Dette er ikke mulig. Hun truer han flere ganger, slik at han til slutt ikke tør annet enn å fremstille vårt forhold som ikke-eksisterende.
En tre dager lang mailkorrespondanse er resultatet av truslene hennes, vanvittig sjikane av meg i mellom truslene.

Denne er vedlagt som Pdf fil.
Det er vel unødvendig å si at vårt forhold og vennskap etter dette er ødelagt for all fremtid.

Kommentar: Irene Hov fikk pdf-filen av meg for å vise at jeg aldri hadde lagt meg etter noen kjæreste eller eks av henne. Vil man ha et liv uten Irene Hov, løper man for livet når det blir klart at folk har henne i vennekretsen.

Med henvisning til min forrige anmeldelse, hvor det ble lagt ved kopi av påstander Bruun har fremmet på Facebook om den aktuelle kontakten med (navn) på nett dating, tok (navn) kontakt med Bruun for å be henne slutte å fremsette uriktige påstander om hvordan denne kontakten oppsto.

Som følge av det har Bruun igjen begynt med en rekke henvendelser til (mannen), med sjikanerende omtale av meg.

Dette skjedde senest i går.

Kommentar: jeg besvarte mannens kontakt, ja. Den var uønsket, og det ble han gjort oppmerksom på: jeg vil ikke ha noen kontakt med miljøet rundt Irene Hov, for å få et liv uten henne. Mannen har flere ganger opp gjennom årene drøftet meg med Irene Hov, og det får jeg – og hele verden – så lese om fra den sjalu Irene Hovs side på Facebook, og nå også på sjikanebloggen hun er dømt for. 

Jeg får tilsendt denne korrespondansen av (mannen) senere i dag, og vil videresende til politikammeret så fort jeg har disse.
Alternativt kan (han) kontaktes på tlf nr xxxxxxx

Jeg er kjent med at det er straffbart å inngi falsk anmeldelse.

Jeg ønsker også å fremme erstatning i saken.

Kommentar: Erstatning for «tyveri» av singel-kjæresten , som i 2016 blir til «en god venn» som er psykolog og økonom, og oppsøkte meg fordi han anså meg som «et kasus» han ville undersøke som psykolog …?

Saken er flau for de navngitte embetsmennene i Follopolitiet: leder for retts- og påtale Jens Elsebutangen og tidligere lensmann i Nesodden, fra 2009 administrasjonssjef i Follo Kai Jøran Snipstad. 

Flere anmeldelser følger etterhvert som jeg får satt dette i system.

Kommentar: Statsadvokaten omgjorde politiets henleggelser:
«Sett hen til anmeldelsens innhold og dens forhistorie er det forsvarlig av Follo politidistrikt å la vær å etterforske saken. Det mest naturlige henleggelsesgrunnlag er således at det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold».

Kopi av denne anmeldelsen sendes Uloba da det også gjelder grove brudd på taushetsplikten til en av deres ansatte, (assistent II).

Kommentar: lenke til Irene Hovs eget grove brudd på taushetsplikten – publisering av den uriktige anmeldelsen i den hensikt å ærekrenke og sverte assistenten. Heller ikke den anmeldelsen ble etterforsket. Ikke den heller. Politiet vet godt hvem Irene Hov er.